Forstå

Aktivitetene de frivillige og personene med demens foretok seg baserte seg i stor grad på turgåing, samtaler, sang, handleturer, spising og spill (slik som Bingo, Ludo etc.).

Vi har denne gruppen her, annenhver onsdag. Da er det å handle inn mat og lage mat. Vi smører på skiver og lager kaffe og sånn. Så kommer pasientene med de andre. Vi er alltid to som kommer først, jeg har alltid vært en av de. Vi lager i stand og har det klart til de kommer fra tur. Så spiller vi litt Bingo, synger og ... jeg leser dikt – ja ikke som jeg har skrevet selv (ler). Det er hver annen onsdag. (AF2)

Ja, det var vel interessen for å hjelpe andre, for å gjøre noe for andre. Som da vi startet Helselaget så var det folk som ikke kom seg ut, så hver mandag så hadde vi helselagsfest”. Og så hadde vi julefest, ja alt mulig. Og det var behov og økt på, så vi hadde underholdning og sang og musikk og mat og Bingo, -og alt sånn.(AF3)

Aktivitetsvennene er som regel eldre personer og studien indikerer at det er flest kvinner som er delaktige i å støtte de med demens. Vanligst er aktiviteter som foregår på tomannshånd (51%), men de kan også foregå i grupper (24%). Aktivitetene som planlegges viser seg også å bli lagt rundt hendelser eller datoer av betydning, og kvalitative data fra studien viste at dette var ofte aktive aktiviteter slik som turgåing, dans og sang.

Innvirkning på de frivillige

Aktivitetene som utspant seg i det frivillige arbeidet med personer med demens, ble sett som en positiv erfaring for de frivillige da de opplevde at de selv også fikk noe ut av relasjonen. Denne opplevelsen var ikke utelukkende forbundet med interaksjonen med personen med demens, men også gjennom støtte fra organisasjonen. De frivillige rapporterer herunder positive erfaringer fra samhandling med andre frivillige og gjennom organisasjonens støtte i form av kursing. Dette viste seg å være til hjelp for å overkomme barrierer og for å gjøre de frivillige mer komfortable i sine roller:

Jo, det var jo litt skremmende med en gang, men stort sett så har det ... Nei, jeg har bare fine ting å si sånn sett. Du får jo ... du treffer jo mange folk med forskjellig grad og sånn, og, nei jeg vet ikke. Jeg synes bare det er kjempefint at jeg fikk lov å være med. Jeg kjører og henter folk og kjører de hjem igjen til aktiviteter. Og vi har en god tone i bilen og ellers og. Ja, vi fikk jo alt på det kurset. Vi gikk igjennom alt og de gikk igjennom gradene i demens og hva som kunne skje og sånt. Så vi ble voldsomt godt fulgt opp av ledelse der.(AF1)

Perspektivet til personer med demens

Selvstendighet var et viktig element som ble vektlagt av samtlige personer med demens. Virkelig interessant var det at hver person med demens som ble intervjuet understreket deres selvstendighet og det at de ikke hadde behov for hjelp (samtidig som de ofte anerkjente at de mottar hjelp):

Eg treng ikkje hjelp. Det er no litt vanskeleg å prate med nåken av dei andre. Nei, eg får ikkje hjelp heime, eg styrer på i huset sjølv. [Hvisker:] Men dattera mi sjekker opp om det er skjete (ler). (PD3)

Dette viser at rollen som “venn” fungerer godt for både personen med demens og de frivillige. Samtlige av de frivillige hadde til felles en positiv følelse som oppstod som følge av det å være til nytte. Dette er i likhet med ASUME UK studien. Det å være frivillig var tydeligvis ikke en enveis prosess som kun gagnet personen med demens, men en toveis interaksjon der også den frivillige opplevde fordeler.

Download in English or Norsk