Funnene så langt indikerer et spenn av frivilliges motivasjon som kan linkes til både profesjonelle og personlige erfaringer og verdier. Dette er i samsvar med funn i UK ASUME studien.
Jeg har jo litt kontakt med noen av de pårørende og de tilbakemeldingene jeg har fått fra dem er at de (med demens) og ser fram til de dagene jeg kommer og henter de og sånt og jeg tror jeg har en positiv innvirkning på dem.(AF1)
Jeg har en som jeg merker blomstrer litt opp når jeg kommer. Kommunen har ikke noe annet tilbud og han har ingen nære.(AF4)
Personlig fornøyelse var et viktig element knyttet til bærekraft og ivaretakelse av videre frivillig arbeid i fremtiden.
For å bedre kunne forstå fordelene av det å være en Aktivitetsvenn ble respondentene spurt om hva de liker med denne aktiviteten. Fra en forhåndsutvalgt liste viser Tabellfrekvensen av ulike trivselsfaktorer.
| Trivselsfaktorer | Oppgitt | Ikke oppgitt |
|---|---|---|
| Bistå personer med demens | 28 (71.8%) | 11 (22.2%) |
| Bistå omsorgspersoner | 14 (35.9%) | 25 (64.1%) |
| Bistå organisasjonen | 5 (12.8%) | 34 (87.2%) |
| Gi tilbake til samfunnet | 12 (30.8%) | 27 (69.2%) |
| Knytte sterke bånd | 6 (15.4%) | 33 (84.6%) |
| Føle seg til nytte | 23 (59%) | 16 (61%) |
| Lære og utvikle ferdigheter | 7 (18%) | 32 (82%) |
| Sosial samhandling | 24 (61.5%) | 15 (38.5%) |
| Opparbeide tillit | 15 (38.5%) | 24 (61.5%) |
Trivsel var den faktoren som hyppigst ble oppgitt i tilknytning til det å bistå personer med demens (71.8%), etterfulgt av trivsel forbundet med sosial samhandling (61.5%) og det å føle seg til nytte (59%). I denne konteksten var det få respondenter som oppga trivsel ved det å bistå deres organisasjon (12.8%) eller det å forme sterke bånd (15.4%).
Sosial aktivitet var et viktig element knyttet til motivasjon for de frivillige, hvilket indikerte at trivsel og sosial samhandling var viktige fordeler i det å arbeide med personer som lever med demens. Bruken av aktivitet for å knytte mennesker, steder og sosiale arenaer var også av betydning. De kvalitative tilbakemeldingene i undersøkelsen fremhevet dette gjennom listen over ulike steder og situasjoner hvor aktivitetene fant sted – fra kino og museum til skigåing. Det å knytte personer med demens til steder av betydning og sosiale arenaer i lokalsamfunnet er viktig for å fremme et inkluderende og demensvennlig samfunn. Da mange personer med demens opplever tap av sosialt nettverk, kan initiativet Aktivitetsvenn ha potensial i det å fremme inkludering gjennom å støtte den gjensidige avhengigheten mellom personer med demens og deres bredere sosiale nettverk.
Fordi ho eg er aktivitetsven for er nærmast ei bestemor for meg, og når dottera spurte om eg kunne stille opp å besøke ho so dottera kunne få litt fri, so sa eg ja med ein gong. (Kommentar fra frivillig)